city view

Det har vært noen vidunderlige vinterdager. Kalde , stjerneklare og med det vakreste lys på himmelvelven. Det ser ikke ut til at det er over heller.
Pøbelen og jeg nyter livet .

Favorittantikvariatet pakket eskene i fjor og er dypt savnet. Bakeriet vårt likeså – men i jakten på byens beste grahambrød fant vi likegodt et nytt antikvariat på veien. Med herlige nedstøvede skatter og  dertil myke tepper tilbudt en sliten Pøbel i nye potesokker. Slik julegavehandel liker jeg.
En kopp sjokolade og en kasse svibler ble også med hjem, ikke at jeg vet hvor svibelglassene er pakket ned, men det løser seg sikkert, det også.

Det er likevel ikke alt som går på skinner. Det er ikke  alltid slik at det går et tog. Noen ganger er ikke engang perrongen påbegynt

Det er da det gjelder å sette det ene benet foran det andre . Stoppe opp og feire det man får til, istedet for å la alt det andre forsure livet .

Nå er det endelig helg, siste helg før Nissen visstnok braser gjennom glassdøra i peisen. Vi har klippfiskloins til utvanning, flere glass med røkt paprika, fjellmandel og god vin på lager, og ikke minst kommer en av mine nærmeste venner på besøk.
Det er stort. Større en julaften for oss.
Og hun har med niste :O)

Kan det øyeblikket av lykke vedvare lengre enn langt ?
Det ville bare være den aller beste julegaven jeg kunne få….

Jeg kan la døra stå på vidt gap, Herr Nisse….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende