fyr på peisen
Det finnes de som aldri angrer. Eller ihvertfall aldri innrømmer at de angrer. Det er egentlig to forskjellige ting det.

Egentlig er det noen som aldri ber rett ut om unnskyldning heller. De bare durer frem. Som et gammeldags lokomotiv. Tuuuuut…..

Slikt venner man seg til, justerer sine forventninger litt og tilpasser seg.
Det behøver ikke føles rett av den grunn. Det er bare lettest slik.
Det forringer dog vennskapet for begge parter.

Desto større blir overraskelsen når hånden rekkes frem. Det lille ordet unnskyld…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende