fjellpalett6

I dag står tiden stille.  Potetgresset frøs i natt og himmelen er akkurat så høy som bare en klar høstdag kan være.
Pappas potetkasser er ikke mer.
Minnet om dem lever videre, sirlig dekket med en striesekk stod de i den ytre kjellergangen .
Akkurat passe temperert spør du meg.
Biter seg i leppa

Høstferie var pottittferie hos oss. Det vil si en dag til potetopptagning og seks dager til rypejakt. Likevel manglet vi aldri poteter.
Pøbelenog jeg har høstferie.
Ikke fordi jeg må, men fordi været og høsten er så fin at vi har bestemt oss for å ta høstferie.
Det betyr ikke at vi skal på hytta eller til syden – nei vi er hjemme vi – men bruker dagene på turer i Marka, lek med andre hunder, matpakke i det fri og kanskje en  kinotur, en gnistrende spennende auksjon eller bare tellelin og lavendelfarget garn om kvelden, alt mens Pøbelen hviler ut. Stort mere skal det ikke til for å få høstferiefølelsen.
Vi nyter livet.
melis på toppen

Det betyr ikke at det ikke er vanskelige dager.
Mange tanker, mange minner og mye arkivering som tar tid og krefter. Tunge avgjørelser har tappet batteriet.
Naturen fornyer mine krefter. Høstens farver gir glød og liv før vinteren setter inn.
Den kommer nærmere nå kjenner jeg.
Det er fire uker til sesongstart – og jeg er sprekere enn på mange år – alt takket være Pøbelen og gleden han har bydd på disse tre månedene hos oss.
der er den

Jeg har bestemt meg. Jeg vil ikke la hat og bitterhet ete meg opp innenfra. Jordisk gods er bare det – og vi kan ikke ta noe med oss.
La de grådige gribbe til seg – så tar jeg heller en latte i solen med Pøbelen min og nyter høstferien til fulle…sånn bare fordi…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende