Du fyller dine drømmer
og jeg fyller mine,
- for det er selvbetjening.
Skulle jeg mot formodning
fylle drømmene dine,
vil jeg rope
- Full tank,
takk.
Drømmen om hverandre ;
skrevet av Erik Wiggo Larsen utfyller julerosen helt perfekt synes nå jeg..
måtte den bare blomstre igjen..
av 7 lesereTanten er fortsatt sprek, om enn ikke så sprek som hun selv tror.
Det er som om noen går gjennom hele livet uten store helseplager og vanskelige valg.
Det er lett å tro at et slikt liv varer evig.
Kroppen har likevel en slags bestførdato.
Når man beveger seg mot hundre år med stormskritt begynner den å komme nærmere .
Gledestrålende kan hun fortelle at hun har sydd seg et nytt taftskjørt – det er tross alt juleselskaper i flertall på programmet. Likevel var det juleønsket om gammeldags sparkføre som tok pusten fra meg. Klok av skade holdt jeg munn – denne gangen også.
Hovne ben i sorte lakkpumps og støttestrømper er kun for pyser.
Vask og legg er bestillt, manicure og julekort fra LHL likeså.
Har sluppet luften ut av sykkelhjulet – men hvordan uskadeliggjør man egentlig diskret en sparkstøtting…
Rett nok ble både Vidunderet & jeg matforgiftet sist sommer – men selvsagt skal hun lage all maten til juleselskapet selv.
Noe annet ville vært helt uaktuellt, men oppvasken kan vi aller nådigst få lov til å ta.
Gudskjelov for det…
Tanten ber ikke om og får heller ikke tilbud om mye hjelp.
Hun bor alene i et stort trekkfullt hus med krevende have, og vi , hennes nærmeste bor litt for langt unna.
Kjøleskapet er fullt av mugne rester og oppvasken tas på den lettvinte måten.
To timer hver annen uke er det hele kommunen har funnet ut at hun fortjener.
Der hun går i det til daglig ser hun det ikke selv.
Det er hennes valg og ville være direkte uhøflig av meg å påpeke.
Begrepet gammel ligger der som en barriere mellom oss.
For ikke å snakke om for gammel.
Hvem er jeg til å definere gammel uansett…
Mens jeg balanserer på en ustø kjøkkenkrakk på jakt etter adventsstaken som skal pusses, ser jeg ting man ikke burde se.
Hører i bakgrunnen hennes lykkelige babling om at hun har bakt Mor Monsen til hjemmehjelpen kommer neste gang – for HUN har det litt vanskelig om dagen. Det blir ikke jul uten Mor Monsen….
Kanskje jeg skal sette boksen med Mor Monsen der hvor adventsstaken stod. …
av 6 lesere
Hodet mitt er ikke der.
Ikke hjertet mitt heller.
Tankene mine er helt andre steder.
Når jeg kjenner etter er ikke engang prioriteringen rett.
Er det da best å følge magefølelsen eller være den flinke piken ?
av 7 lesere
Marques de Larios er shoppinggaten – her under det svalende solseilet flanerer man, en cafe solo på Cafe Central hører til – og i mellomtiden kan man jo kikke litt på livet.
Kommer du hit skal du selvsagt se katedralen og Picassoutstillingen – men her er så mye mer.
Ta deg tid til å beundre den storslåtte arkitekturen og glem alle fordommer om slitne badebyer med høyhus. Malaga er verdt en reise for sin egen del.
Små trange gater, med sjarmerende barer. Bestill una cana de cerveza og smak på deres fatøl. En tallerken tapas til og livet er med ett meget godt å leve i en spansk storby.
Fredagsshopping i Malaga er et kaos som starter tidlig. Dette matmarkedet har alt hva hjertet begjærer av frukt og grønt, urter, kjøtt og fisk.
Under markedet ligger et underjordisk parkeringshus – her står du i kø , men bommen slipper deg ikke inn uansett før det er ledig plass.
En opplevelse for spesiellt interesserte, men meget praktisk i forhold til storhandelen.
Her smakes og diskuteres mat. Prutes litt, men ikke mye og alt pakkes inn i solide papirark.
Spanjolene er sjarmerende stolte av sine lokale produkter og overalt hvor du kommer finner du stands med lokale produkter.
Olivenolje av topp kvalitet, krydder, urter, honning og ikke å forglemme verdens aller beste sherryeddikk.
Malaga ligger tett opp til Jerez – sherry og søte dessertviner er noe de kan i Andalucia. Her har vi mye å lære, så forsøk endelig noen av de lokale spesialitetene.
Foreslår at du begynner på toppen her.
Kom før kl 11 hvis du vil ha det helt store utvalget og ta deg en runde før du bestemmer deg.
Den indre delen av Malaga er en ekte spansk storby. Med vakre hus og storslåtte monumenter og selvsagt paradegater – ikke forhast deg på din vandring i denne vakre gamle byen.
av 6 lesereFelles gaver er noe herk.
Alle mener noe om hva det burde være – særlig i ettertid.
På forhånd går det sport i å være mest mulig kul i forslagene.
Det er herved vedtatt at jeg ikke kjøper høne til noen i 50 årspresang.
Har tross alt fuglehund og aner ikke hvordan jeg skal ta meg av fuggelen til den store dagen.
Juniors bil er heller ikke egnet for fuglefrakt – bortsett fra kyllingvinger da.
I tillegg kommer dette med hva anses som fornuftig å bruke på gaver i disse finanskrisetider.
I en vennekrets som er litt blandet drops – skal det tross alt være et prisnivå som alle føler at de kan leve med.
Er litt hårsår på gjerrige folk – det er liksom ikke helt meg å være gnier.
Men litt forsiktig er det vel lov å være med andres penger innblandet .
Hva synes dere er en passende sum pr prs til en rund jubilant og kom endelig med noen gaveforslag til meg i samme slengen …
Høne…pøh….
av 6 lesere
En krans av middelhavets vekster her opp i det kalde nord.
Olivengrener og noen lavendel fra urtehaven, dyp lilla ranunkler og hvite juleroser.
Slik tar man avskjed med et vennskap som strekker seg over mange år.
Legger hanskene mine på stolen ved siden av og vet at den plassen alltid skal stå tom heretter.
Kjenner at ingen kan ta hennes plass i mitt hjerte.
At mennesker kommer og går i ens liv – og at det finnes noen man ikke kan miste uten å felle sine modige tårer.
Barnas sorgtunge øyne og trassige blikk slipper ikke taket.
De har mistet det de ikke kan unnvære i sitt liv akkurat nå.
Carl Leopold Sjøbergs Tonerna toner ut og din reise kan begynne…
Vidunderet merker at jeg er lei meg og i bilen hjem legger han sitt kloke hode på min skulder. Snuser inn duften av håret mitt og gir trøst.
For ingen kjenner dagen før solen har gått ned….
av 6 lesere
For nøyaktig ett år siden begynte vi to en reise.
En hånd var strukket ut og veldig forsiktig klemte du rundt den hånden.
Vårt vennskap er en vandring i et ulendt juv.
Men jeg er fjellvant og hun er sterk. Det blir mange pauser av slikt.
Det er steinblokker store som hus rundt oss og bakken er glatt.
Vi har kanskje ikke rett skotøy til en slik tur, men viljen kan ingen ta i fra oss.
Det er mange drømmer i våre pausesamtaler.
Små ønsker og store drømmer.
Latter og tårer om hverandre.
Når den ene står fast, er den andre der og dytter på.
De nettene som aldri tar slutt ender gjerne med en tur ved havet. De dagene som begynner alt for tidlig bringer knoppene ut ved soloppgang. Det er fortsatt lang vei.
Ikke vet noen av oss helt hvor stien ender …
Vinter har blitt til vår, sommer og høst – nå er det vinter igjen. Snart kommer våren.
Du har funnet deg en stokk og går stødigere på stien.
Den er bedre merket nå og ser at du velger stien som går mot lyset.
Det å se solen skinne i ditt hår, er den største gleden du kan gi meg.
Vite at du ser deg selv – som du ser meg.
Jeg kunne ikke fått en bedre turkamerat…
av 7 lesere
I kveld funderer jeg litt, over livets irrganger og litt over dere.
Da er det godt å holde hendene i gang
– og midt opp i all grublingen kunne gjøre noe nyttig.
Leser Marguerite Duras Elskeren om dagen, om en eldre fransk forfatter som ser tilbake på oppveksten i Indokina.
Og om det å gjenoppleve kjærligheten.
Hun som pur ung pariserinne møter en velstående kineser under en båttur på Mekongdeltaet
– om hvordan hun blir hans elskerinne og om skandalen som følger.
Hvorpå hun blir utstøtt og omtalt som barneprostituert.
Om kolonitidens harde hånd og den dobbeltmoralen som råder
– om et forhold dømt til å mislykkes.
I sitt tilbakeblikk skriver hun ;
Svært tidlig i livet mitt ble det for sent.
Lover meg selv at jeg aldri skal se den som film
– det ville ødelegge absolutt alt.
Stryking og serviettbretting er forøvrig undervurdert som terapi spør du meg…
av 6 lesere
Har kjøpt et nytt nummer av Fri Flyt – med masse av vinterens hardwarenyheter. Ristet opp putene i godstolen og skal ta i bruk mine nye briller.
Herregud hvilket alderdomstegn – både progressive briller og nå også lese om skikjøring i stedet for å stå på ski.
Til middag blir det Pasta Carbonara
– lettvint slik at mest mulig tid kan benyttes i sittende stilling:
I pakke tagliatelle ( fersk) kokes som det står på pakken.
Klipp opp en pakke bacon i små biter og stek uten smør,la renne godt av seg på tørkepapir.
Visp sammen 3 eggeplommer med litt salt etter smak.
Ha den rykende varme pastaen tilbake i kjelen,
tilsett eggeplommene og løft blandingen inn i pastaen.
Fordel på varme tallerkner og strø over baconet,
et dryss med parmesan og noen gode omdreininger med pepperkvernen – server umiddelbart !
Godt brød til og kanskje et glass barbera d’alba – det er tross alt mandag…
av 5 lesere
