Her er fuglen fløyet…
Denne helgen skal jeg hjem og jeg gleder meg helt vilt til å komme til København denne her gang..
Ta nu vare på hverandre mens jeg er borte og gå ikke i seng hvis dere har noe usnakket med noen…
Klem fra phenixmum
av 6 lesereVi er ikke så ulike som du tror og vet du - det finnes alltid en god klem til den som venter …
Splatt……………….
Ta vare på deg selv nå..
av 5 lesere
Fordelen med snøkaoset er at alle forlater huset før hverken Vidunderet eller jeg står opp.
Perfekt – for da kan vi gjøre akkurat det vi føler for.
Vidunderet sover på skinnet sitt og jeg har bakt en stor porsjon klassiske horn med masse valmuefrø på.
Det er en god deig å jobbe med, og den hever mens jeg leser aviser og drikker te i den gode stolen.
Nå venter frokost med bløtkokt egg og kirsebærsyltetøy, før arbeidsdagen begynner for alvor.
Ønsker dere en fin dag og oppskriften får dere her :
2 liter hvetemel
1 pakke tørrgjær
50 gr smeltet smør
7 dl lettmelk
1 ts salt
1 ts sukker
Hold igjen en fjerdedel av melet og kjør resten 4-5 minutter i kjøkkenmaskinen – tilsett mel til en passende deig. Ikke la den bli seig.
La deigen heve 30 minutter til dobbelt og del i 4 like deler. Kjevles ut som til en rund pizza og deles deretter i 8 trekanter.Rull sammen fra den brede enden og sett på bakepapirkledd plate et lunt sted.
Etterhev under et rent kjøkkenhåndkle mens ovnen varmer seg opp til 200’C varmluft.
Pensle med egg og strø over valmuefrø eller gjerne litt karve på noen hvis du skal ha til en gryte eller suppe..
Stekes 6-8 minutter og de varer ikke lenge nok på benken i et travelt hus til at de når fryseren.
Denne oppskriften kan du godt bruke til å lage pizzahorn også
– bytt ut halvparten av melet med spelt,
legg på en teskje god hjemmelaget pizzasaus og en skive skinke eller salami og strø over litt revet ost.
Rulle sammen og pensle som over, strø over oregano og litt flaksalt.
La steke et par minutter lenger.
Veldig populært i nistepakken til store og små.
av 5 lesereNoen linjer fra en kollega fikk meg til å undres .
Er det slik at vi kvinner er flinkere til å bygge nære relasjoner enn menn ?
Noen menn er flokkens sosiale midtpunkt, den alle vil skåle med og den naturlige arrangør av alt fra rakfisklag til hyttemesterskapet i slalåm.
Tross dette virker det som at når turen er over, går de fornøyd tilbake til sine hiplasser og avventer neste invitasjon.
Dere kvinner snakker for mye om alt.
Javel, men hva er egentlig galt i å følge med i sine venners liv og være nær dem i hverdagen.
Rakfisk er altså ikke like godt på onsdag til lunch.
Kanskje er det akkurat da du kunne trenge en venn å snakke med.
Dristet meg til å spørre Min Elskede hva de snakket om på herremiddager, under løfte om full anonymitet selvsagt.
Han så på meg som om jeg var ramlet ned fra månen.
Vi lo så jeg hadde vondt i magen i to dager og T fortalte en vits om Pekka och kalven som fikk oss andre til å ligge flate over duken, ryper (altså de som flakser), kravspesifikasjoner for Iso sertifisering, den nye webergrillen , om det skal være mel mellom lagene i fårikålen, alle fabulerte rundt en ekte guttetur til alpene . Ellers snakket vi om båtær og bilær. Deretter drakk vi cognac og røkte cubanere.
Tenkte på jenteturen, husket hender som holdt godt om tekoppen og den dype samtalen om det å skulle bli mamma når en nesten er femti.
Hvordan det oppleves å være den siste som finner ut at din elskede gjennom 30 år har truffet en ung studinne og skal flytte ut.
Om kreften som hadde spredd seg og langt ut i siste vinflasken var det Margurite Duras bok ; Elskeren som det ble lest høyt fra…
Minnet meg selv på at jeg må ringe min venninne hvis mor har fått konstatert Alzheimers og spørre om hun trenger litt fri en helg.
Fikk du med deg at H skal kjøpe seg en MG neste sommer ?
Når snakker menn om mangelen på lyst, holder hverandre i hendene fordi du skjønner at det er den aller siste gang du får den muligheten, hvem diskuterer de prostatakreften eller håravfallet med og hvilken skulder gråter de på når bikkja er borte i fjellet på fjerde dagen ….
Kanskje vi snakker for mye om alt…heldigvis..
Vil du høre den om Pekka och kalven eller ?
av 5 lesere
To kopper te er ikke nok i dag.
Heller ikke Activia med aprikoser ( uansett hva reklamen måtte fortelle).
Jeg har sommerfugler i maven…
Det er ikke det at det ikke alltid er noe å grue seg for.
Et eller annet som kan utsettes til en eller annen dag.
Men i dag hadde jeg nok tatt det meste av gynekolog/tannlege/eksamen – det er tross alt noe jeg kan håndtere….
Tror jeg prøver en dobbel espresso – det kan umulig gjøre vondt verre.
Og skulle jeg oppføre meg dårlig, være hissig og gretten i dag – håper jeg dere kan bære over med meg.
For jeg er livredd…
Vidunderet skal til veterinæren….
Nå er vi vel hjemme begge to – Vidunderet er vaksinert for alt på fremmed jord.
Veterinæren har gjennomført eldresjekk ( rene Eu-kontrollen) og funnet at alt er vel med den gamle gentlemannen min.
Bortsett fra at han har fått time til trekking av en vond jeksel da .
Deretter fikk han en god neve med godbiter for å ha oppført seg som den veloppdragne herren han er.
Denne overhysteriske kjerringa er nå utslitt, klar for et stort glass rødvin – men vil gjerne få takke dere alle for at dere har holdt meg oppe gjennom denne eviglange dagen.
Det viser litt av den ånden som gjør at jeg fortsatt blogger på vgb.
Tusen takk alle sammen..dere har varmet mitt hjerte i dag..
av 7 lesere
For oss med fotskammel og frokosten på brett starter vinteren om litt.
De første poeng skal sankes, porter passeres og ispakningene ligger klare.
Sesongstart for de norske gutta i Sølden i dag.
Ikke at sesongforberedelsene startet forrige uke,
en alpinist har som regel ikke mye sommerferie.
Marginene er ørsmå og en innerski er fort gjort.
Terpingen på de små detaljer er det som skiller gull fra granbar…
De beste er ”steintøffe i hue” som Treneren alltid sa,
er du ikke konstant redd kjører du ikke fort nok.
Du får ikke stil poeng i alpint – raskeste til mål vinner.
De gule kremmerhusene rundt start er borte med morgendagens nysnø og ingen leser daggamle aviser.
I bakken hvor beinet til Aamodt ”ligger” igjen i løssnøen, skal Aksel gjøre comeback.
Når han staker ut på det slake partiet fra start går hele dette siste året, all usikkerhet og alle smerter gjennom hodet.
Deretter er det fullt fokus på oppgaven, farten opp i over 125 km/t, rene skjær men ikke for pent, presse seg selv til å angripe igjen og igjen….
Det er da det gjelder å være ” steintøff i hue”
– det er Aksel Lund Svindal forøvrig.
av 6 lesere
Siden vi ikke er tilbudt sydenferie med Se & Hør prøver vi oss med en utflukt i eget nabolag denne gang.
Førsteinntrykket teller
Velpleid skal det være
På phenixmums favorittliste
Kanskje på byantikvarens liste
Hadde dette vært New York hadde det selvsagt vært en dørmann på dette bildet
Kastanjene er avblomstret og ville uansett anbefalt de fra grønnsakshandleren
Dette har jeg forstått at det er stor etterspørsel etter på vgb
Vi sulter ikke
Fisk & vilt
Her er ostebutikk (vinmonpolet opp til høyre – med en utmerket spesialliste)
En mannebutikk ( altså kjøkkenutstyr)
Sukk…
Når vi ikke gidder å lage mat..og omvendt. Det gjør vi ofte i disse tider (altså lager mat)….egentlig burde vel et lite et bloggjubileum feires på ordentlig vis..
Det skal visstnok være lilla og blekrosa sjatteringer i år ….en vidunderlig butikk forøvrig…
Parkeringsplass er et stort problem og noen tyr til dette fremkomstmiddelet
eller denne løsningen som blir et stadig mer vanlig syn
…det er min bydel dette – med alt
av 6 lesere
Det lukter bengalakk av Vidunderet, håret mitt og hele huset.
Kan ikke skjønne at jeg ikke har vett nok til å gjøre slike malejobber om sommeren når alle vinduer kan stå oppe.
Nu får jeg betale – sniker meg ut av malerommet, ringer Min Elskede og ber ham foreta et dypdykk i ostedisken.
En bløt rødkittet St Albray, et stykke upasteurisert camenbert, en stripe morbier og kanskje årets stiltonkrukker er ankommet.
Spiskammerset rommer landbrød med sprø skorpe, små druer, oliven fra egen avling ( og noen fra min tyrkiske grønthandler), modne lilla fikner, honning fra de brune biers kube og jammen finner jeg ikke en flaske vin også. Junior har lagt igjen en dvd– The Bucket List – kanskje den kan falle i smak etter maten..
Mens badekaret fylles..
Hasta la vista bengalakk..
av 5 lesere
Venner med og uten unger og bikkjer samles rundt bålet, glade stemmer og latter, lune historier, brente pølser og glohet kakao…
Vi sitter tett denne første høstettermiddagen….nesten alle da…
Hun er ikke som alle andre, som en liten skjør alv beveger hun seg rundt oss . Varsomt nærmer hun seg ilden. Lynraskt trekker hun seg tilbake når lyset faller på henne.
Sky og engstelig – men åpenbart ganske nysgjerrig likevel.
Mon tro hvordan det føles å leve slik. Ikke nær, men likevel ikke ensom i et liv med bare litt mer distanse.
Hvem er det som setter standarden – for hvordan skal vi være ?
Hvem sier at vi må vrenge sjela for å få venner…gi alt..hoppe i strikk..gå på akkord med hva som føles naturlig for oss…
De beste av oss er de som gir og intet forventer tilbake.
De som setter store spor med små ben…de som lever i skyggen rundt bålet uten noen gang å kreve plass inntil varmen…de som venter tålmodig på at det skal bli sin tur…
Det er plass rundt bålet for de som velger skyggene også… livet der inne er trygt og mange lever der helt ubemerket hele livet.
Stille sitter hun der og ser på meg. Tenker kanskje at det kunne vært fint å sitte helt fremme ved bålet, ved siden av en større og tryggere kropp, en som kunne skyve alt det skumle vekk….
Kjenne armer rundt seg. Myke kyss på kinnet og varme ivrige barnehender som klapper ivrig rundt henne…en dag…
I dag velger hun skyggen.
Føler at det er det er det beste stedet…for nå..men i morgen kanskje…eller neste gang…
En dag skal også hun sitte helt fremme ved bålet….
av 9 lesere
Tusen takk min ukjente venn – for den meget overraskende pakken som kom i går.
Her var det bare kos og hygge, nydelige gaver og vakre høstfarger fra mine hemmelige bloggvenner.
En lekker rød bakepensel som får meg til å føle meg som Nigella, vakre servietter og lys til høstbordet, knasende sprø og søte lovehearts, te med bergamott og sjokolade, samt en alldeles herlig bok av Jan Kjærstad som jeg ikke har lest. Det var en høstpakke med nydelige transfermotiv og helt tilslutt en vakker liten tesil i kopp – helt supert.
Vidunderet har sniffet pakken til ende – skuffet ligger han her ved mine ben – helt utrøstelig. Så håper det er i orden at jeg sniker inn en liten godbit til ham i siste pakken..
Tusen takk du ukjente, for den vakre pakken og alt det gode dere har tenkt på meg med – men det er altså noe feil her.
For jeg er IKKE og har aldri vært medlem av hemmelig bloggvenn og aner ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette.
Så sier bare tusen ganger takk for den vakre pakken, du ukjente venn der ute…og Vidunderet er på sporet…
av 6 lesere
