Bestemt stiger Min Elskede ut på terrassen, med Le Monde og to baguetter under armen – forskremt titter jeg på bilnøklene i hånden.
Vi er faktisk på Korsika – hva er egentlig galt med å ta toget ?
Overalt blomstret ihvertfall de røde valmuene i veikanten.
Min Elskede finner frem gps’en og viser fornøyd frem funnet fra tabac’en –Michelinkartet over Korsika i målestokk 1 cm = 1,5 kilometer.
Hans første bil var en Capri – Avis har utstyrt oss med en liten franskmann i klasse B – men drømmer kommer gratis.
Fransk trafikk flyter omtrent som hjemme, litt kjappere i rundkjøringene bare og en liten smule mer temperament enn på E18.
Veien fra L’Ile Rouse til Calvi tar en halvtimes tid. En vakker kjøretur langs kysten. Vi stopper opp i Lumio for en akklimatiserende fredskaffe og sjekker ut utsikten mot citadellet i Calvi.
Lumio er akkurat passe stor og blomstene henger akkurat så langt ned i smugene – for meg kan turen ende her.
Calvi ligger for enden av den vakre bukten. En lang sandstrand avbrutt av pinjekledde knauser og vakre klipper.
Citadellet i Calvi kommer jeg tilbake til ved en senere anledning ellers har dere lagt dere før jeg er ferdig. Genoveserene startet byggingen av borgen på toppen av Calvi på 1200-tallet og den stod ferdig et par hundre år senere.
Her finnes alt du drømmer om av smågater og sjarm – men så er da også Don Juan født akkurat her.
Vel inne i byen fant vi båter for enhver smak og jammen lå det ikke snø der oppe i fjellet.
Strandpromenaden i Calvi er som et lite smykke, masse shopping, gode fortausrestauranter og et pulserende internasjonalt miljø.
Herfra reiser dykkerbåtene ut , eller du kan f.eks reise på en utflukt til det flotte naturreservatet Scandola – den turen anbefales varmt.
Med båt kommer du tett inn på de røde klippene som ble til for 200 millioner år siden og deretter har latt havet forme seg. På veien rundt er det slett ikke uvanlig at lekne delfiner morer seg rundt båten.
Maquisen( den grønne buskveksten) vokser overalt på Korsika og dens aroma kjenner du snart igjen.
Napoleon uttalte ” Sett meg på et skip med bind for øynene og jeg skal lukte meg frem til Korsika”
- tror han hadde rett i det
Denne herrren møtte vi rett rundt en sving – sammen med et femtitall av hans beste venner. Etter mørkets frembrudd er det våre venner villsvinene som skaper spenning på veien.
Turen langs kysten mot Piana går i hårnålsvinger, opp og ned av fjell. Husk at Korsika har 20 fjell over 2000 meter og det merkes her. 
Vi brukte fire timer fra Calvi til Piana – en strekning på ca 10 mil. Det inkluderte rygging for diverse turistbusser, førstehjelp til en dansk syklist, noen få fotostopp og sjokkbehandlingen etter å ha blitt forbikjørt via en rasteplass. Autovern finnes ikke og 300 meter rett ned i havet regnes ikke som høyt.
Akkurat hva jeg drømte om -vann
og et glass iskald rosevin
Lunch på Plage de Pero – en drømmestrand – helt uten turister denne dagen.
Mat er kultur på Korsika .
Gode oster, tørket skinke, fikenmarmelade og godt brød skylles ned med vann til sjåføren og rikelig med vin til den sjokkerte passasjeren. Vi innvilget oss en liten strandlur før turen gikk videre.
Bilkjøring er ikke for pyser på denne øya. De kjører det bilen er gode for – lar det være usagt om det er Loeb eller Solberg som er forbildet – men de kjører sterkt i hvert fall.
Forbikjøringer på svingete vei i 140 regnes som helt ordinært. Blinklys er ikke mye brukt og overalt ser man små minnekapell med bilder av de som ikke klarte svingen.
Store furuskoger ble avbrutt av små landsbyidyller.
Under en art av storkenebb som vi fant flere av i veikanten.
På slutten av dagen – rekker vi akkurat solnedgangen. Reisen er over for denne gang
– A bientot Corse
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
