Sitronmarmelade

6 store sitroner med tynt skall
1,2 kg sukker
1 vaniljestang
1
,3 l liter vann

Start med sitronene. Her velger du sitroner med tynt skall. Så ferske som du kan få de og knallgule.
Sitronene skrubbes godt og tørkes av med et rent kjøkkenhåndkle. Skjær endene av sitronen og skjær i tynne skiver, deretter hver skive i fire trekanter. Fjern alle stener.
Legg sitronene i et tykkbunnet  høy kjele. Tilsett alt vannet og la marmeladen koke opp uten opprøring. La det hele koke i 50 – 60 minutter ved svak varme uten lokk på kjelen. Sitronene skal være møre. Følg godt med mot slutten av koketiden og rør hyppig mot slutten.
Tilsett alt sukkeret og 1 splittet vaniljestang. Så lar du det småkoke ytterligere 45-60 minutter uten lokk, blir syltetøyet for tykt kan du tilsett litt vann.

Test om marmeladen er ferdig med å ta en teskje med marmelade over på en kaffeskål, vend på skålen og se at syltemassen flyter med litt motstand og ikke bare renner. Renner den – så må du koke lenger. 

Varm marmelade helles på nyvaskede varme glass. Skru lokkene på og sett glassene opp ned på et kjøkkenhåndkle. Dekk gjerne glassene med et annet kjøkkenhåndkle på toppen. Avkjøles helt før du snur glassene.

Oppbevares kjølig og i kjøleskap etter at du  har åpnet glassene.

 

  

Dette er en perfekt marmelade til noen ferske croissanter.

Sjekk i kjøledisken – der har de kanskje en boks med hermetisk croissantdeig fra Sara Lee – ikke som fra et fransk boulangerie – men ferdig på rull. Alt du behøver er varm stekovn, og en skarp kniv.

Her i huset serveres marmeladen like gjerne til te og nystekte speltrundstykker. Men sitronmarmeladen er også nødløsningen til dessert.
En lys rullekake, en boks mascarponeost fra kjøleskapet, noen romslige spiseskjeer av denne marmeladen – og det smattes rundt bordet her.
 

Man spiser masse med øynene og duften i huset mens du lager den marmeladen – kan ikke beskrives.
Det er som en vandring i en mallorkinsk sitrushave – en opplevelse du aldri glemmer.
 

For de som lurer – ja vi skal spise frokost nå –

og den gipsen burde ha sittet på…


Han nekter å gå på benet sitt…


 Snufs og hyl……

Når phenixmum er deprimert – da lager hun mat nemlig…

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende