Vi begynner pent i alpeparadiset. Oppe i den ene dalsiden i Lech ligger bilfrie Oberlech. Et av de alle hyggeligste stedene jeg vet å komme til i alpene. På solsiden og med herlig utsikt mot Omeshorn og Rufikopf.

Ingen skal si at de har ødelagt noen natur i hvert fall – denne delen er uutbygd – og ikke virker det som de har noen planer heller.

Man skal nyte skiferien – skal det være en kopp sjokolade med krem  i solveggen før vi fortsetter ?

Løypenettet slynger seg som brede motorveier nedover dalsiden.

I Oberlech så flanerer man. Har man ikke ski, så går det fint å ta en av vandrevegene eller kanskje den flomlyste rodelbanen for de ivrige.

Så hyggelig kan man ha det på et lite hotell i Oberlech. Kveldene tilbringes med fondue og steak auf stein. Østerrike har noen herlige pinot noir viner eller kanskje en herlig blauburgunder – og verdens aller beste vann – rett fra springen.

En kjelke hadde ikke vært  dumt, hundeparadis for Vidunderet er det også her oppe.

Dette er da en rød skiroute – slik de lager dem i Lech. Men la deg ikke lure – alt er ikke like lett.

I dette krysset møtes ofte skiskolen, her kommer Bergbahn opp fra byen helt til klokken 24.00. Hit opp kommer bankmannen på husvisitt med kontoutskriften og tar en kopp kaffe i solen før han tar gondolen ned igjen.

Bergkristall er et super spisested, bare følg stien og det er såpass med sne at du får brette opp støvlene.

Og solen skinner – her er klokken så vidt 9 om morgenen og det er tid for kaffe på solterrassen før dagens trim.

Her avsluttes dagen på samme sted – ingen grunn til å gå inn. En kald øl passer helt utmerket nå.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med bena på norsk jord igjen – kan bare en ting sies. Neste gang reiser jeg ikke hjem… 

Med solsvidd nese, magen full av apfelstrudel og mange minner må jeg gjenta meg selv. Dette er verdens aller beste ferieform – for oss.

Dagene er tilbrakt ute i snøen, oppe på solterrassen i 2000 meters høyde, mange høydemeter og et par artige fall – men alle ben og armer sitter på…10 timer ute hver dag – det gir nye krefter det.. 

Bortsett fra et kjempesnøfall – har været vært strålende hele tiden. Fra rullgardinen ble trukket opp til siste solstråle traff fjelltoppene bak oss. Fullmånen loste oss trygt hjem fra fonduekvelder ved kakkelovnen. Varslet om at det var best å komme seg i seng, for neste dag skulle bli like vakker, like perfekt. 

Østerrike er ”mye” i januar – fra rekordhøye temperaturer med t-skjortefaktor til minus 15 med kuldemaske neste dag, snøfall og bare veier – alt i en salig blanding.

Foreslår for øvrig at de veiansvarlige i Norge snarest tar en studietur dit ned. Det var et helt annet tempo og effektivitet i snørydding enn her hjemme. Dagen etter det store snøfallet, kom en mann med snøfreser og ryddet bar vei på innsiden av autovernet i tunnelen – hvis uhellet skulle være ute – så skulle vi i hvert fall kunne reddes i småsko.

Vi har ferdes i høyalpint terreng – med snø, vind og med stor rasfare. De ansvarlige for vår sikkerhet har tatt sine forholdsregler, bygget tunneler, satt opp rassikringer og arbeider nonstop med å gjøre veien best mulig . Bedre føre var prinsippet er ikke alltid så dumt…

Vidunderet har vært på spa og kom ned nybadet med småkrøller i ørene. Han har nytt det gode livet i solen og har sjekket ut både to og firbente ryper. Noen kilo er kommet på – så litt ekstratrim må til. Til og med maten smakte utmerket syntes han  nå og benet er snart tilbake til gamle høyder – altså når det ikke er en godbit på gang. Da trekker han litt på det fremdeles..

 Bilder ? 

– så klart – masse bilder – så her kommer det nok et innlegg eller to – når alt skitøyet er vasket og regningene er betalt

….gleder meg til å dele turen med dere alle… 

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mine venner, tid for noen dager hvor batteriene skal lades opp. Logger derfor ut, men kommer tilbake…

Velger meg dypsnø og rodel, jagate og fondue, dyner og semmel. Kombinert med frisk luft og hyggelige mennesker, så kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg.

Dette er det 28 året vi velger oss skiferie – og når jeg ser gjennom fotoalbumene så ser jeg hvor heldige vi har vært. Ser ansikter som har blitt gode venner, de mest vannvittige fall og mange høydemeter dypsnø og veldig mange gøyale minner fra et liv med ski i bagasjen. Julekortbunken teller mange skivenner og vi blir ikke alene i år heller. 

Ser for meg akkurat den alpehytta hvor hele glidelåsen på skibuksa mi gikk i stykker. Takk for selebuksen da. Min elskede surret skijakka rundt meg og det eneste du kan være sikker på er at det er mange trapper ned for å finne doen på en alpehytte.

Vet ikke hvem som var mest glad for at vi endelig kom oss inn på et tomt dametoilett – meg i seletrusa eller min elskede som skjulte så mye han kunne.

Vel inne på avlukket viste glidelåsen seg å være langt fra medgjørlig, men det var en time ned til byen, så en eller annen løsning måtte vi kommer frem til. Tilslutt var det vår venn sølvtapen som ble redningen.

Litt tid hadde "affæren" tatt og vi hadde fått selskap på damenes – lunsjtid….. 

Kron og mynt vet min elskede at han aldri skal spille med meg, så han tapte og måtte gå den tunge veien ut først…forbi den lange raden av damer i dokøen…

For en gris –” han kunne da ventet til han kom hjem” blikkene haglet over min rødmende redningsmann….

Jeg slapp unna med stakkars jente – for en mann….

Pass godt på dere selv mens jeg ferierer. …så tastes vi når dagene i paradiset er over for denne gang… 

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Himmelen kom
kanskje som dagen tilfeldig
med blekt blått lys
og milde rolige åndedrag.

Rimfrosten kom
kan hende for himmelens skyld.
Buskene står og puster hvitt
med frosne duggperler i sitt hår.

Himmel og rimfrost møtes
som når to elskende
plutselig møtes på veiene
og sølvbjeller klinger.

Ingen vet lenger hvem som kom først

Astrid Hjertenæs Andersen har skrevet dette diktet, samlet det og nitten andre i en vakker liten bok. De tyve landskaper, illustrert med vidunderlige sarte akvareller av Snorre Andersen. Finner du den boken så kjøp den .

 Det er en bok om kjærligheten mellom to mennesker …om  kjærligheten som gjør at alt annet blir uvesentlig.

Hun sa om livet og boken hun laget med sin elskede – utgitt to år etter hans bortgang.

Etter sin manns død, laget den anerkjente lyrikeren en en de vakreste utstillinger jeg har sett i Norge – med sin elskedes bilder.

Din nærhet. Som solregn
over mitt liv.” 

Du er solen i mitt liv, kjære Vidunderet – med gips eller uten …

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sitronmarmelade

6 store sitroner med tynt skall
1,2 kg sukker
1 vaniljestang
1,3 l liter vann

Start med sitronene. Her velger du sitroner med tynt skall. Så ferske som du kan få de og knallgule.
Sitronene skrubbes godt og tørkes av med et rent kjøkkenhåndkle. Skjær endene av sitronen og skjær i tynne skiver, deretter hver skive i fire trekanter. Fjern alle stener.
Legg sitronene i et tykkbunnet  høy kjele. Tilsett alt vannet og la marmeladen koke opp uten opprøring. La det hele koke i 50 – 60 minutter ved svak varme uten lokk på kjelen. Sitronene skal være møre. Følg godt med mot slutten av koketiden og rør hyppig mot slutten.
Tilsett alt sukkeret og 1 splittet vaniljestang. Så lar du det småkoke ytterligere 45-60 minutter uten lokk, blir syltetøyet for tykt kan du tilsett litt vann.

Test om marmeladen er ferdig med å ta en teskje med marmelade over på en kaffeskål, vend på skålen og se at syltemassen flyter med litt motstand og ikke bare renner. Renner den – så må du koke lenger. 

Varm marmelade helles på nyvaskede varme glass. Skru lokkene på og sett glassene opp ned på et kjøkkenhåndkle. Dekk gjerne glassene med et annet kjøkkenhåndkle på toppen. Avkjøles helt før du snur glassene.

Oppbevares kjølig og i kjøleskap etter at du  har åpnet glassene.

Dette er en perfekt marmelade til noen ferske croissanter.

Sjekk i kjøledisken – der har de kanskje en boks med hermetisk croissantdeig fra Sara Lee – ikke som fra et fransk boulangerie – men ferdig på rull. Alt du behøver er varm stekovn, og en skarp kniv.

Man spiser masse med øynene og duften i huset mens du lager den marmeladen – kan ikke beskrives.
Det er som en vandring i en mallorkinsk sitrushave – en opplevelse du aldri glemmer. 

For de som lurer – ja vi skal spise frokost nå –

og den gipsen burde ha sittet på…

Han nekter å gå på benet sitt…

 Snufs og hyl……

Når phenixmum er deprimert – da lager hun mat nemlig…

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mennesket behøver kjærlighet for å være lykkelig. Ser så mange som leter etter den kjærligheten – den forutbestemte "rette i livet". Noen er så heldige at de treffer blink – men det betyr ikke at man aldri behøver å heve buen igjen.

Kjærligheten må vedlikeholdes – som en blomst. Holdes varm … få vann og næring alle dager i året. Ikke minst de dagene du har aller minst å gi. Da holder det kanskje med en klem og kanskje en tekopp på sengen.

Hvor lenge er det siden du holdt noen i hånden ?..
Altså  holde lenge fast og stryke kjærlig med tommelen over knokene…for det er det å holde i hånden..

Kjærlighet er også vennskap. Det å strekke ut en hånd – det å ta i mot en utstrakt hånd.

Jeg har så mange klemmer jeg gjerne skulle delt ut i disse dager. Til alle dere som har holdt meg oppe. Men jeg kan ikke nå ut til alle med mine klemmer.

Noen sitter i mørket. For mange har julen tatt de siste kreftene. Derfor noen vårblomster. Hentet opp en krukke tulipaner i dag – og har satt den ved stuevinduet. Alt for tidlig vil mange si – men hvorfor ikke ? Hvilken lov sier at vi ikke kan drive tulipaner frem i januar ….

Disse linjer for å feire at våren snart kommer – og for å sende en varm takk for alle kort, mail, gaver og blomster som har kommet til Vidunderet og meg denne siste måneden. Helt utrolig at dette er mulig i et ganske så kaldt samfunn. Fra kjente og ukjente bloggvenner.  Vi har pakket opp sammen …. alle sløyfer, kort, papir og brev har fått plass i en stor eske merket gode minner…..jeg verdsetter hver eneste en like mye – og skal huske denne måneden lenge….en varm desember full av kjærlighet…..

Mennesker fyllt av kjærlighet er gode mot hverandre…

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende