Det er kjærtegn, ja kyss
som sier alt, alt det munnen
selv ikke sier. Det er berøringer
som følger minnenes spor gjennom oss
lik vinddrag gjennom trær.


Du stryker henne, tilfeldig
over huden og hun skjelver, så lett
som om du river opp et gammelt savn
eller rører ved en glede hun har glemt.


Kjærtegn leter i oss
etter det vi er mest redd for
Og plutselig er det en som rører
selve skjulestedet der en barndom
er gjemt bort

Diktet heter Skjulesteder og er skrevet av Stein Mehren…en annen av mine favoritter….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende