Endelig…..

Vet ikke hvordan det er med deg, men for meg senker det seg en egen ro etter klokken fire på fredagsettermiddag. Her ligger en stor bunt våramaryllis på kjøkkenbenken og ingrediensene til en enkel  brun lapskaus ligger klar.

Grønnsåpeduften kommer i form av en våtserviett fra Jif, for jeg orker ikke gjøre rent akkurat i dag og midt på kjøkkengulvet snorker i tillegg Vidunderet. Akter heller ikke å forstyrre ham midt i en åpenbart herlig drøm. Fredelig, udramatisk og stille. Schuberts myke strofer toner ut i bakgrunnen. Gudskjelovkvelden….

Tilbake til maten;

Bruner litt godt økologisk oksekjøtt med gul løk, litt av gangen slik at det blir fin stekeskorpe på kjøttet, salt og pepper, et laubærblad og en buljongterning. Heller på vann og lar det surre til kjøttet er mørt, finner frem en pose ferdigkuttet lapskausblanding fra fryseren og lar det hele trekke ved svak varme til potene moser seg. Et persilledryss og flatbrød fra Røros..
Lukten av  helg, helt uten stress ….

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var din dag i dag. Sjekket ut og tok alt du hadde med deg. Kan ikke si at jeg merker ditt fravær. Fire tiår  siden og du har egentlig  aldri vært der noengang, kan ikke si at jeg merker ditt manglende nærvær nu heller.

Så er det dette med begravelsen da..

Etter så mange år, så lite kontakt – behøver man egentlig ta fri fra jobb, sende blomster, bruke tid på å pleie dine etterlatte ?

Du var bare et navn for meg og jeg vil ikke merke ditt fravær.

Merker du mitt da ?

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det skulle vært en forskrift som forbød gamlinger å ha badekar. Om ikke annet burde installering av slike dødsfeller medføre at gamlingen skrev under på et skjema. For å bekrefte at vedkommende er ved sine fulle fem når nytt badekar installeres etter fyllte 75. Det er tross alt bare 25 år til det kommer hilsen fra Kongen.

Tanten slo en kolbøtte i ovennevnte felle og med et smell var lårhalsen av. Så nå er det operasjon, rehabilitering og ombygning av hus som står for tur. For Tanten bor hjemme og har hittil klart seg med 1,5 time hjemmehjelp hver annen uke. Hjemme har hun  blant annet vedfyring, antikvarisk elanlegg
med sikringsboks i kjelleren, vannledninger som fryser  bare døren på fryseren er oppe, og huset ligger i tillegg langt fra folkeskikken. Legger man til at i hennes tilfelle har nok Kongen begynt på kladden allerede, burde bildet være passe nyansert.

Hun må ha vært forberedt på at noe slikt kunne hende, for  på nattbordet stod ferdigpakket toilettveske ( med en frotteklut og en kam uten tagger ). Trygghetsalarmen hang ikke akkurat rundt halsen når hun skulle starte dagen med et forfriskende bad, og hvem i H… har innbilt folk at man blir renere i et badekar enn under dusjen ?

Det må være en kampanje flere har fått med seg, for da mine omtrent like gamle svigerforeldre skulle pusse opp badet for astronomiske summer her for  litt  siden – da ble det jaggu  nytt badekar istedet for det noe mer praktiske dusjkabinettet. Tenker de noen gang på at de en dag kanskje trenger en stol i dusjen, eller at mange hjemmesykepleiere kunne ha berget ryggene sine om de slapp å løfte duggfriske gamlinger opp av det hersens badekaret.

Ikke bare det – men med sammenleggbare dusjvegger kunne det jo hende at det ble plass til en vaskemaskin på badet. Med en slik artighet fantes det en ørliten mulighet for at ikke de stupbratte trappene ned til vaskekjelleren skulle forseres hver 14 dag. De trappene tok forøvrig lårhalsen til svigerfar her for en stund siden. To år faktisk og han er ikke kommet hjem fra rehabilitering ennå. Men frykt ei – hjem skal han i følge  helse og omsorgskontoret.

Nå skal jeg binde sammen et par tulipanbuketter til badekarskameratene, fråtse i et herlig stykke sjokoladekake før jeg stålsetter meg og går løs grupettoen av arrogante saksbehandlere i diverse etater.

Fortsettelse følger….

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

BlomsterMaja pleide pappa å kalle meg. Dengang da. Det er lenge siden det.

Blomster gleder meg fortsatt dog. Kjøp en bukett tulipaner med til til helgen stod det på en plakat i dag. Hvorfor det ?

Blomster er da like vakre på en tirsdag eller torsdag. Hva er det egentlig med oss nordmenn og denne helgegreia ? Da skal vi ha lørdagsbiff, fredagspils og søndagstur. Det er jo ikke slik at vi i tillegg trenger helgeblomster da.

Jeg er mest glad i hverdager, de er det flest , av den anledning  kjøper jeg like gjerne blomster på mandag.  Eller som i dette tilfellet på onsdag.
Vårens første franske anemoner er grunn god nok. Hverdagsblomster…..

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skal vi ikke bare ta bilen ?

Klart det.

Rent bortsett fra at kosten, isskrapen, vottene, låssprayen og ikke minst spaden ligger trygt inne i bilen.

Ved nærmere sjekk fremkommer det at det ikke engang er min bil.

Lurer på hvor den er hen jeg….

Vurdert til: av 34 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du har fått en skikkelig omgang juling , sa favorittvetten – tok hans hode mellom sine hender og ga ham et kyss på snuten.

Endelig, tenkte matmor…
Endelig, noen som tenker som meg..

Rett ut av klinikken ringer det bekymrede Podeavkom, hans venner og tilslutt Min Elskede ( ikke at han alltid er der forøvrig )
- for det er strevsomt med alle disse medisiner

og når pasienten ikke vil er det lettere å trekke inn  til  det indre kontor for å studere emailbunken eller kanskje  aksjekursene – alt mens mor sørger for at den vrange herren spiser de velduftende medikamenter ( vissstnok med en smak av okse eller svin)

Han er smart, dette Vidunderet…

Kanskje alt for smart egentlig…

Vurdert til: av 34 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har vært en hyggelig start på julen. Begynnelsen på fridager, nysnø på juletreet, en smak av jul til kveldsmaten, til og med måneskinn på kveldsturen..

Bra start !

Ønsker hver og en av dere en fin god juletid. Husk på at den ikke behøver å være strålende for å være god, bare god er  godt nok egentlig…

Juleklem fra Phenixmum  – til deg fra meg

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Først vil jeg gjerne få takke Jojja for invitasjonen, jeg har gledet meg til å lage en luke, selv om denne her ikke er helt ny for de som har fulgt min blogg et stykke tid bakover.

Dagen i dag er nemlig Lillegutts dag, selv om han ikke lenger er noen liten gutt, snarere tvert i mot, en meget flott ung mann. Hans mamma har skrevet ned noen av sine tanker, sorger, drømmer og håp  – og det er fortsatt noe av det vakreste jeg leser på vgb.
For meg personlig har hun vist veien fra det innelukkede til det motsatte – til det å tørre å åpne seg.
Denne er derfor til dere alle egentlig….

Det var en gang en gjetergutt som lå under den varme dundynen sin.
Da så han for sitt indre øye – uten å vite om han drømte eller var våken – hvordan det lille barnet lå i den harde krybben sin på en håndfull strå og frøs, fordi det ingen dyne hadde.

Han så tydelig både barnet som lå på det fattige leiet, og seg selv, som lå under dynen. “Dette er for galt” tenkte han, “her ligger du godt og varmt mens det lille barnet må fryse i stallen”.

Og i et hopp var gjetergutten ute av sengen og rullet dynen sin sammen, og han tok den under armen for å bære den til det sted hvor han hadde sett barnet.
Men da han gikk med dynen under armen, barfotet og hurtig over snømarkene, stod med en gang en lysende engel foran ham.

Og engelen sa ” Vær uten sorg og bekymring, du gode menneske. Det lille barnet fryser for alle menneskers skyld også for din.
Men du skal engang sitte ved barnets side i himmelen, og når klokkene ringer juledagen inn, da kan du ryste dynen utover jorden, så dunene danser og virvler nedover mot marken”.

Og når det nå snør på juledagen, da vet vi at gjetergutten ryster dundynen, så de lette, hvite dunene danser og virvler  og hyller alt inn i uskyldens farve.
Og busker og trær og skog og mark sover rolig under det lune teppet som engang ble gitt det himmelske barn, og som derfor kommer alle skapninger til gode.

Jul handler fortsatt om tradisjoner, ihvertfall i dette husholdet. De store forandringene skjer langsomt her.
Denne lille legenden kommer fra bok av Anne Lise Mellbye, den leste jeg for min nå voksne sønn og håper jo engang at det skal høres lyden av raske små føtter over parketten igjen, slik at jeg kan få oppleve forventingsfulle barneøyne glitre over ” mitt” lille juleeventyr. Den som lever får se.

Når dette innlegget leses ligger Vidunderet på operasjonsbordet. En dag jeg har gruet for og som har lagt en mørk skygge over adventstiden her.
Vi elsker ham og håper han kan komme seg igjennom operasjonen og få nyte julehøytiden med oss.
Han er jo tross alt JuleVidunderet vårt.

Måtte julen få mening for dere, kjærligheten blomstre og latteren sitte løst.
Slipp gleden og barnsligheten inn i hjertet og husk på å være gode mot hverandre. mine venner.

Vurdert til: av 30 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skriver brev. Kladder og sletter, stryker over og begynner på nytt. Det går ikke an å skrive julebrev når hele ens indre er som en vulkan, rødglødende og utemmet..
Ser ned på juleposten og lurer på hvorfor jeg har valgt brevpapir med flodhester iført nissehatt. Det ser ikke bra ut.

Vidunderet sover ved min side, bare det å få lov til å ha ham rundt meg i disse dagene betyr alt. Den søkende snuten finner armkroken min og det går ikke an å være så fylt av sinne mens man ser på et sovende Vidunder. Han er fortsatt ikke der han var, men gradvis begynner medisinene hans å virke og han er i  bedre form nå. Heldigvis.

I går snakket jeg lenge med Tanten og hun merket at det fortsatt er en god porsjon temperament igjen i denne Fruen. Men vi kan tross alt le av det hele etterpå.
Det er viktig i en relasjon, tryggheten til å kunne blåse ut litt steam og likevel få en klem etterpå. Tanten er direkte og enkel i sin kjærlighet, hennes kjære holder hun sin hånd over. Klok nok til å gi slakk når hun må og sterk nok til å dra oss inn igjen før det bærer  helt galt avsted. Hun er litt av ei dame.

Tilbake til flodhestene.
Det blir jul hos phenixmum tilslutt – bare ikke denne uken. Denne uken er jeg opptatt, med å slåss for min egen selvrespekt, sende en sekk gamle minner der de hører hjemme og finne igjen balansepunktet mitt før jul.

Vurdert til: av 40 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vidunderet er syk, alvorlig syk – og denne bloggen er den minste av mine bekymringer.

Sorry for at jeg ikke kan svare dere som dere fortjener, tusen takk for alle mail og sms forresten – om jeg ikke sier noe, så betyr det ikke at de ikke lagres der inne, tett ved mitt hjerte.

Han skal til en stor utredning på fredag, kanskje får vi vite mer der . Det viktigste er at han har det ikke vondt akkurat nå – og hans helse er det som betyr mest for oss nå.

______________________________________________

Nå skriver vi fredag ettermiddag og en lang dag er over. Han sover fredelig her ved siden av meg nå, sliten etter alle prøver. Det er alvorlig fortsatt, han har en lang epikrise som gir oss mange oppgaver i tiden som kommer. Men vi må begynne et sted og han vil bli fulgt tett opp av sine dyrleger fremover.

Tenkte med meg selv da jeg satt der i dag – at det kunne tross alt vært verre. Det virker mye nå, men vi får bare brette opp ermene og få den gamle Vidundergutten opp også.

Det er så mange jeg gjerne skulle takk, dere vet selv hvem dere er og har vært og er helt fantastiske mot oss. Det er i dager som dette man trenger venner.

Til alle de som har sendt mail, sms , blomster og pakker, varmende tanker eller hyggelige hilsner på blogg eller facebook – jeg skal svare dere alle om litt.  I mellomtiden sender jeg en stor god klem fra Vidunderet og Mums , puster ut og prøver å se fremover mot horisonten.

Vi skal greie dette har jeg bestemt meg for….

Vurdert til: av 66 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende