En av de vakreste gavene livet gir er vennskap. Vi er heldige, for både Vidunderet og jeg har venner som stiller opp for oss når det røyner på.  Noen å lene oss inntil og kjenne at livet er godt tross alt.

Dagen i dag er helt spesiell. Den skal selvsagt feires med champagne og sunne vafler med tretten lys, ballonger, masse levende lys, musikk og hygge.
Det er litt vemodig, for man kan aldri vite hvor mange slike stunder man får oppleve sammen, men den utfordringen tar vi. For Vidunderet vårt er en ekte kriger.

En av de vennene som står oss nærmeste har skrevet noen linjer til oss og jeg vil gjerne dele de med dere på Vidunderets fødselsdag.

Karlsvogna

Stille sitter vi
side om side
og titter opp
på Karlsvogna.
Kjølige fingre
filtret inn i
myk  varm
pels.
Stillhet som
rommer kjærlighet,
tanker og minner.
Tanker om
fortid og fremtid.
Triste minner
og gode minner.
Stille sitter vi
side om side
slik bare vi kan.

fra Prinsessemammaen

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En bugnende bukett med de smukkeste roser.
Fra en liten blomsterbutikk på beste vestkant som selger de vakreste  langstilkede roser jeg noengang har sett. Colombianske roser må vite.

I alle de vidunderligste farver, lubne som en barneneve og med tykke grønne stilker med en svak duft av parafinvoks. Kvalitetsroser til gibortpris.

De selges med et smil, et smil som varmer slik at jeg husker det hver eneste gang jeg ser på mine vakre roser.

Min Elskede sendte en sms – Vil så gjerne gi deg en rosebukett, men lar deg kjøpe den selv, for vet hvor glad du blir av en tur i den butikken….

Stort vakrere kan det vel ikke gjøres…

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et av de stedene jeg pleier å hoppe elegant over er varmdisken. Der er det mye rart.

Montro hvordan råvarene til gryterettene og pastaformene så ut før de kom dit.
Kanskje var de allerede gått ut på dato ?
Og hva er egentlig  innholdsfortegnelsen på Husets gryte  ?
Inneholder den sukker eller gluten ?
Hvorfor er det tomatpure, paprika og mistenkelige sauser i alle grytene ?
Er den kyllingen egentlig  gjennomstekt ?

Hvorfor heter det lunchkaker bare fordi man har tilsatt en pose amerikansk blanding fra frysedisken ?
Hvilken lasagneoppskrift har broccoli og minigulerøtter på ingredienslisten, funderer en skeptisk Frue.

Stekt løk veies for seg og har IKKE samme kilopris som karbonadene. Det kjøttet som er i den brune lapskausen ligner mistenkelig på de karbonadene forøvrig.

Til slutt hvor lenge har alt dette ligget i varmdisken ?

HJELP!!!

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gleden over å komme inn i en spesialforrretning er fortsatt like stor. Få velge kjøttstykket selv, akkurat passe stort til to og deretter få det pakket inn i matpapir og  tilslutt innhyllet godt tykt hvitt papir.
Komme dit hvor betjeningen bryr seg om mitt ønske om gode smaker.  Hvor smaksprøver er på det jeg skal kjøpe, ikke  deltagerbevis i en ufrivillig feiring av  Grandiosas bursdag.

En nyskåret skive parma for å sjekke lagringen, noen kalamataoliven til potetsalaten, en bit ost for se hva som passer best med modne pærer. Kanskje et glass chilimarmelade ville passe godt til. Bare navnet Hjerter i chili frister. De har ikke Hjerter i chili på Coop, uansett størrelse på vareutvalg.

Den gode teen min kjøper jeg av en dyktig barrista på St Hanshaugen. Selv om det er te jeg skal ha, kan jeg ikke la være å nyte utvalget og lukten av de lekre kaffeblandingene.
Tenore er mitt tips for dagen,  en fyldig kaffeblanding, nesten så det smaker av  frukt og ihvertfall med en intens sødme. Nydelig . Tar et halvt kilo av den av og en pakke mandelkjeks.
Ignorerer til og med en kø som minner  mest om en brødkø i Leningrad på 70-tallet og det hele kuliminerer i  en enkel latte med dobbelt espressoshot og den er så vakker at den burde blitt modell.
Latten altså.

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med fare for å gjenta meg selv – det er et eller annet med denne Operaen fortsatt.
Denne Fruen er som kjent glad i musikk, ikke minst opera og gleden var derfor stor da nissen i år bragte med seg operabilletter. Akkurat slike gaver er perfekte her i huset, ikke for mye julepapir som skal resirkuleres og i tillegg kan den deles med Min Elskede. Julegaven inneholdt da også gjensyn med en av mine  store norske operafavoritter, nemlig Knut Skram som Musikklæreren .

Ariadne af Naxos fikk strålende kritikker sist den ble satt opp, men i ny drakt kan jeg vanskelig gi den mer enn en ustø ståkarakter.  Det hele blir litt for usikkert  i gjennomføringen og i tillegg benytter de seg av noe alldeles heslige antikke rekvisitter med pappskyer og alt. Kort gjengitt er det en greve i Wien som bestiller en klassisk gresk tragisk opera for oppsetning  i et selskap og underveis finner han ut at dette kan bli i dystreste laget og hyrer inn en tropp med gjøglere som skal “sprite” opp stemningen. Ideen er at begges oppsetninger skal fremføres samtidig før festen kuliminerer i et storslagent fyrverkeri. Ideen er sikkert god – men det blir bare noe møl ut av hele greia denne gangen.

Orkesteret spiller fabelaktig, Skram er verdt billetten alene og jeg er i bunn og grunn meget begeistret for den karismatiske dirigenten John Helmer Fiore som jeg har fått oppleve ved andre store operascener ute i verden før. I tillegg gledet jeg meg stort til for første gang å skulle få oppleve den finske mezzosopranenTuija Knihtilæ . Det begynte ikke så verst med den nydelige mezzosopranen og Knut Skram da , før det ble mye russiskgresk tragedie på tysk.  Mye i mine hulers lyst og veldig mye primadonna og ikke så mye gjøglere.
Et eneste langt gjesp, langt ut i 1 akt ( forøvrig den eneste) er det bare en grunn til at jeg ikke sovner midt mellom den dramatiske Ariadne og en ganske lubben Bacchus ikledd et sølvkostyme som ser ut til å komme fra en polsk postordrekatalog – det er den forbaskede charterkvaliteten på benplass i dette forgjettede riksplasset vårt.
Selve Operan synes jeg allerede bærer preg av sin populæritet. Det hvite er ikke like hvitt, det blanke er faktisk ganske så matt, de hvite møblene i foajeen ser ut som plasthavemøbler i april ( forutsatt at jeg ikke tar de inn da) og jeg håper inderlig de ikke har gitt restauratøren livstidskontrakt.

Når du i tillegg snubler over brukte mopper og vannbøtter på vei inn og det oppe på tredje balkong er tydelig at noen vasker gulvet over hodet på oss midt i forestillingen – da er det kanskje på tide å gjøre opp status.
Før eller senere vil busspensjonistene  og slike som oss ta slutt og da er det bare en ting igjen som vil skille den norske opera fra  alle de andre praktbyggene  rundt omkring i verden – den kvalitet de leverer på scenen.

Her klappet publikum høflig, men uten begeistring og tror nok ikke vi var de eneste som gikk skuffet hjem. De klokeste gikk allerede etter prologen forøvrig. Neste gang blir det ikke Bjørvika som får gleden av vårt nærvær. Da tar jeg heller den dårlige benplassen på flyet, da har man ihvertfall operaopplevelsen å se frem til.

Vurdert til: av 30 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kutter loff i  små terninger og finner frem siste rest av krumkakene etter jul. Småfuglene venter forventingsfullt på terrassen. Det kan ikke være lett å finne mat  denne vinteren. Vi får hjelpe til som best vi kan.

Det har vært en ny tøff uke. Vidunderet vårt har fått diabetes og denne uken har stått i mestringens tegn. Først sjokket, så hiver man seg ut i noe  helt ukjent og det var først i dag jeg kjente noen form for mestring. Tror det må ha vært da veterinærdamen han er så glad i sa  seg fornøyd med jobben som var nedlagt. Først da turte jeg tenke at kanskje dette også kan gå godt…

Det er en grunn til at jeg ikke studerte medisin. Den har ikke endret seg på alle disse årene. Tror jeg foretrekker at andre stikker nåler i meg enn omvendt. Resten av livet skal Vidunderet ha insulin to ganger i døgnet, han skal ha regelmessige måltider på streng diett og moderat trim til faste tider. Alt han gjør føres nøye inn i boken og jeg hyller forøvrig vedkommende som fant opp insulinpennen.  Favorittvetten beroliger oss med at mange hunder lever godt med diabetes. La oss håpe hun vet hva hun snakker om.

Selvsagt har vi måtte gjøre oss  noen tanker. Han har gjennomgått mye det siste halve året. Men vi ser hvor stor glede han har av livet og vi gir ham rom for at han kan eldes i fred og ro. Så lenge han har det  fint, skal vi nok klare dette sammen.

Ute på tur i den nydelige vinterværet i dag opplevde Vidunderet og jeg stor vintersportsglede. Mye bedre enn noe OLmedalje. Noen av våre nytilflyttede landsmenn fikk sin første opplevelse med langrennski. Ikke var det bratt og solen skinte på velpreparerte skispor – og hvilken mestringsglede. Det var store smil, heidundrendes fall og mange hjelpende hender. Det viktigste er tross alt ikke å vinne over andre, det er fortsatt å overvinne  seg selv.

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Endelig…..

Vet ikke hvordan det er med deg, men for meg senker det seg en egen ro etter klokken fire på fredagsettermiddag. Her ligger en stor bunt våramaryllis på kjøkkenbenken og ingrediensene til en enkel  brun lapskaus ligger klar.

Grønnsåpeduften kommer i form av en våtserviett fra Jif, for jeg orker ikke gjøre rent akkurat i dag og midt på kjøkkengulvet snorker i tillegg Vidunderet. Akter heller ikke å forstyrre ham midt i en åpenbart herlig drøm. Fredelig, udramatisk og stille. Schuberts myke strofer toner ut i bakgrunnen. Gudskjelovkvelden….

Tilbake til maten;

Bruner litt godt økologisk oksekjøtt med gul løk, litt av gangen slik at det blir fin stekeskorpe på kjøttet, salt og pepper, et laubærblad og en buljongterning. Heller på vann og lar det surre til kjøttet er mørt, finner frem en pose ferdigkuttet lapskausblanding fra fryseren og lar det hele trekke ved svak varme til potene moser seg. Et persilledryss og flatbrød fra Røros..
Lukten av  helg, helt uten stress ….

Vurdert til: av 33 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var din dag i dag. Sjekket ut og tok alt du hadde med deg. Kan ikke si at jeg merker ditt fravær. Fire tiår  siden og du har egentlig  aldri vært der noengang, kan ikke si at jeg merker ditt manglende nærvær nu heller.

Så er det dette med begravelsen da..

Etter så mange år, så lite kontakt – behøver man egentlig ta fri fra jobb, sende blomster, bruke tid på å pleie dine etterlatte ?

Du var bare et navn for meg og jeg vil ikke merke ditt fravær.

Merker du mitt da ?

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det skulle vært en forskrift som forbød gamlinger å ha badekar. Om ikke annet burde installering av slike dødsfeller medføre at gamlingen skrev under på et skjema. For å bekrefte at vedkommende er ved sine fulle fem når nytt badekar installeres etter fyllte 75. Det er tross alt bare 25 år til det kommer hilsen fra Kongen.

Tanten slo en kolbøtte i ovennevnte felle og med et smell var lårhalsen av. Så nå er det operasjon, rehabilitering og ombygning av hus som står for tur. For Tanten bor hjemme og har hittil klart seg med 1,5 time hjemmehjelp hver annen uke. Hjemme har hun  blant annet vedfyring, antikvarisk elanlegg
med sikringsboks i kjelleren, vannledninger som fryser  bare døren på fryseren er oppe, og huset ligger i tillegg langt fra folkeskikken. Legger man til at i hennes tilfelle har nok Kongen begynt på kladden allerede, burde bildet være passe nyansert.

Hun må ha vært forberedt på at noe slikt kunne hende, for  på nattbordet stod ferdigpakket toilettveske ( med en frotteklut og en kam uten tagger ). Trygghetsalarmen hang ikke akkurat rundt halsen når hun skulle starte dagen med et forfriskende bad, og hvem i H… har innbilt folk at man blir renere i et badekar enn under dusjen ?

Det må være en kampanje flere har fått med seg, for da mine omtrent like gamle svigerforeldre skulle pusse opp badet for astronomiske summer her for  litt  siden – da ble det jaggu  nytt badekar istedet for det noe mer praktiske dusjkabinettet. Tenker de noen gang på at de en dag kanskje trenger en stol i dusjen, eller at mange hjemmesykepleiere kunne ha berget ryggene sine om de slapp å løfte duggfriske gamlinger opp av det hersens badekaret.

Ikke bare det – men med sammenleggbare dusjvegger kunne det jo hende at det ble plass til en vaskemaskin på badet. Med en slik artighet fantes det en ørliten mulighet for at ikke de stupbratte trappene ned til vaskekjelleren skulle forseres hver 14 dag. De trappene tok forøvrig lårhalsen til svigerfar her for en stund siden. To år faktisk og han er ikke kommet hjem fra rehabilitering ennå. Men frykt ei – hjem skal han i følge  helse og omsorgskontoret.

Nå skal jeg binde sammen et par tulipanbuketter til badekarskameratene, fråtse i et herlig stykke sjokoladekake før jeg stålsetter meg og går løs grupettoen av arrogante saksbehandlere i diverse etater.

Fortsettelse følger….

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

BlomsterMaja pleide pappa å kalle meg. Dengang da. Det er lenge siden det.

Blomster gleder meg fortsatt dog. Kjøp en bukett tulipaner med til til helgen stod det på en plakat i dag. Hvorfor det ?

Blomster er da like vakre på en tirsdag eller torsdag. Hva er det egentlig med oss nordmenn og denne helgegreia ? Da skal vi ha lørdagsbiff, fredagspils og søndagstur. Det er jo ikke slik at vi i tillegg trenger helgeblomster da.

Jeg er mest glad i hverdager, de er det flest , av den anledning  kjøper jeg like gjerne blomster på mandag.  Eller som i dette tilfellet på onsdag.
Vårens første franske anemoner er grunn god nok. Hverdagsblomster…..

Vurdert til: av 29 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende